Grip de dyrebare øyeblikkene med barna dine

Da jeg gikk hjem fra jobb en vakker, snødekt ettermiddag for noen år siden, følte jeg et øyeblikks takknemlighet. Himmelen var malt i rosa og lilla nyanser, og luften var frisk og klar.

Da jeg svingte rundt hjørnet, så jeg en mann gå foran meg som så ut som om han også nettopp hadde kommet fra jobb. Bak ham fulgte to barn med ryggsekker og vinterfrakker. Det så ut som om de var sønnen og datteren hans, og de var omtrent på samme alder som mine egne barn.

Jeg smilte ved synet av familiebåndet. Barna så seg rundt og tok inn naturen. De pekte på fuglene og prøvde å imitere lydene og bevegelsene deres, og lo av sine egne vitser. De virket glade og nysgjerrige, ivrige etter å utforske verden.

Men da jeg kom nærmere, skjønte jeg at noe var galt. Faren så ikke på barna. Han lyttet ikke til praten deres eller svarte på spørsmålene deres. Han nøt ikke skjønnheten i vinterlandskapet rundt seg.

Faren la ikke merke til dem. Han var for opptatt med å se på telefonen sin, scrolle gjennom meldinger og e-poster, eller kanskje sjekke nyheter eller sosiale medier. Han så ikke opp, selv ikke da barna ropte navnet hans eller dro ham i ermet. Han smilte ikke eller svarte. Han bare nikket eller mumlet noe og fortsatte å gå.

Jeg følte et stikk av tristhet og medlidenhet med faren og barna hans. Han gikk glipp av et verdifullt øyeblikk der han kunne være sammen med barna sine og dele deres glede og undring. Han kastet bort tiden sin på ting som ikke betydde noe og som kunne vente til senere. Han var ikke til stede sammen med barna sine og ga dem sin fulle oppmerksomhet og kjærlighet.

Men så kjente jeg en annen følelse. Skam.

Jeg innså at jeg hadde vært i den situasjonen mange ganger selv. Jeg hadde ofte hentet barna mine på skolen, mens jeg hadde vært opptatt med jobben, snakket i telefon med en kunde eller sjekket de siste e-postene på mobilen. Jeg hadde ofte ignorert spørsmålene eller historiene deres eller bedt dem om å være stille eller skynde seg.

Jeg innså at disse øyeblikkene med barna mine var de mest verdifulle og meningsfulle.

Så den dagen bestemte jeg meg for å gjøre en endring. Og det hele begynte med en enkel regel.

Sett telefonen i lydløs modus og la den ligge i vesken!

Jeg vil ikke lenger forsømme barna mine og kaste bort tiden min på telefonen når vi er sammen. Jeg vil ikke lenger gå glipp av de magiske øyeblikkene sammen som aldri kommer tilbake.

Fra den dagen av gjorde jeg en bevisst innsats for å være fullt og helt til stede sammen med barna mine hver gang vi var sammen. Det var min gave til dem, men jeg innså snart at det var jeg som mottok den.

I learned so much from my children. I learned to be more curious, playful and adventurous. I learned to appreciate the beauty and wonder of the world around me. I learned to slow down, breathe, and enjoy life’s simple things. I learned to be a better parent, a better person, and a better friend.

Jeg er så glad for at jeg gjorde den endringen. Det har forbedret forholdet mitt til barna mine og gjort meg lykkelig på så mange måter.

Og det hele startet med den enkle regelen om å sette telefonen i lydløs modus og la den ligge i vesken.