Du tror kanskje at førsteklasses flyreiser og femstjerners hoteller er de mest utsøkte gledene, men den virkelige luksusen i livet er langsomme søndagsmorgener i et hjem fylt med kjærlighet.
Det oppstår en helt spesiell magi søndag morgen, når dagen strekker seg ut foran meg, tom for planer og full av muligheter. Det er en tid da verden ser ut til å roe seg ned, ukens ubarmhjertige tempo smelter bort, og jeg sitter igjen med bare mine egne innfall og lyster til å lede meg.
Bevisstheten siver gradvis inn, ledsaget av en varm solstråle som sniker seg forbi gardinene. Idet jeg blunker bort restene av søvnen, går en herlig erkjennelse opp for meg:
Det er søndag!
Sinnet mitt, som fremdeles er sløret av søvnen, orienterer seg langsomt mot dette vidunderlige faktum. Et smil om munnen drar seg til mens jeg nyter vissheten om at det er en herlig, pliktfri søndag! Det er ingen møter jeg må skynde meg til, ingen tidsfrister som truer, bare en herlig stund som jeg kan nyte som jeg vil.
Jeg kryper dypere ned under dynen, nyter varmen og vissheten om at jeg kan bli liggende her så lenge jeg vil. Huset er lykksalig stille, den vanlige hverdagens travelhet er erstattet av en trøstende stillhet. Jeg lukker øynene igjen, døsende på det behagelige stedet mellom drøm og våkenhet.
When I wake up again, I stretch slowly and decide it’s time to start my day, swinging my legs over the side of the bed, letting my feet slide into my slippers. Then, I pad down the stairs and head to my old friend, the beloved armchair in the corner of our living room.
Etter å ha ordnet putene akkurat slik de skal, tar jeg boken min fra sidebordet. Den velkjente vekten i hendene mine er trøstende og velkjent. Jeg legger teppet over beina, pakker meg inn i varmen og slår opp boken der jeg slapp.
Når jeg begynner å lese, blekner verden rundt meg. Sidene hvisker mens jeg blar, og tiden blir elastisk og uvesentlig. Handlingen utfolder seg mens jeg fortaper meg fullstendig i historien, og morgenstillheten omslutter meg som en fredfylt oase.
In this cosy corner of our home, surrounded by books and bathed in soft morning light, I feel completely at peace. The day stretches out before me, full of possibilities, but for now, I’m content to simply be here, lost in the pages of my book.
Etter å ha lest noen kapitler hører jeg de velkjente lydene av kona mi som rører på seg. Den myke knirkingen fra gulvplankene og lyden av soveromsdøren. Jeg ser for meg at hun kommer gående ned trappen, med morgenkåpen etter seg. Snart hører jeg henne pusle på kjøkkenet, lyden av kaffekjelen og krusene som klirrer.
Enticed by the smell of freshly brewed coffee and the promise of my wife’s company, I unfold myself from the armchair. I stretch slowly, my joints popping softly into place, before padding towards the kitchen. The cool hardwood floors beneath my feet gradually give way to the sun-warmed tiles of the kitchen threshold.
Jeg finner kona mi stående ved kjøkkenvinduet, med hendene samlet rundt et dampende krus, og stirre ut på morgenen. Hun smiler, ansiktet er mykt og avslappet i sollyset som skinner inn gjennom vinduet. Jeg kysser henne forsiktig på halsen idet jeg går forbi for å skjenke kaffe.
Jeg slår meg ned i sofaen med kruset i hånden. Vi leser stille sammen, og rommet fylles av den milde lyden av sider som blafrer, og av og til et tilfreds sukk. Disse langsomme, rolige morgenene er som balsam for sjelen min. Ingen hastverk, ingen tidsskjemaer, bare en fredfylt lomme der jeg kan lade opp og finne tilbake til meg selv.
En time glir forbi, kanskje mer, med sollyset som beveger seg over gulvet, den eneste markøren for tiden som går. Så brytes fortryllelsen av lyden av en dør som åpnes ovenpå, og dunkingen av føtter i trappen. Døtrene våre er oppe. Den eldste kommer først, med lange lemmer og rufsete hår.
Hun hilser oss med et gjesp og et vink, og går rett mot sofaen for å legge seg inntil meg. Den yngste er like bak, med glitrende øyne og en iver etter å starte dagen. Hun klatrer opp på fanget mitt, et knippe albuer, knær og skravling.
Vi tilbringer noen minutter med å kose og snakke lavmælt om våre håp og planer for hva vi kan gjøre med dagen vi har fått. Vi har ikke hastverk med å bestemme oss, ikke noe press om å prestere. Timene strekker seg ut foran oss, som en gave som venter på å bli pakket opp.
Etter hvert begynner det å rumle i magen. Vi løsriver oss og går ut på kjøkkenet. Min kone og jeg beveger oss rundt hverandre i en innøvd dans, tar frem panner og skåler, knekker egg og brygger mer kaffe. Jentene dekker bordet, og det blir bare en liten krangel om hvem som skal få hvilken bordskåner.
Snart fylles kjøkkenet av sydende bacon og egg og duften av kanelduftende arme riddere. Vi samles rundt bordet, mens sollyset kaster mønstre på det honningfargede treverket. Tallerkenene er stablet høyt, og latteren og praten flyter fritt som en munter bekk. Vi dveler ved den andre porsjonen og den tredje koppen kaffe, uten å ha hastverk med å avslutte denne stunden.
Det er dette jeg setter mest pris på. Den avslappede, ustressede familietiden. Ingen skrikende alarmer eller stressede timeplaner, og ingen frokost som må svelges ned for å rekke skoleklokken eller morgenmøtet. Bare en lomme av mykhet og nærhet før uken feier oss opp igjen.
As I look around at my girls giggling and my wife smiling over the rim of her mug, a wave of contentment washes over me. There’s nowhere else I’d rather be, nothing else I’d rather do. These mornings are our anchor in the hectic swirl of work, school, and activities. A time to breathe and be together without any agenda or expectations.
Oppvasken kan vente. Akkurat nå vil jeg bare nyte denne følelsen og ta med meg freden og gleden inn i den kommende uken. Disse langsomme morgenene, med sollys, kaffe og latter fra favorittmenneskene mine, gir meg ny energi og beriker livet mitt.
I pour another round of coffee for my wife and me and clink my mug to hers in a quiet toast. Here’s to lazy Sunday mornings, family, and the joy of nothing that needs doing. Here’s to mornings measured in pages read and love shared, not by minutes or to-do lists.
Here’s to the bliss of nowhere to be but here.
Gi tilbakemelding om dette