Humler er utmerkede arbeidere, som utrettelig vedlikeholder reirene sine samtidig som de pollinerer planter og blomster. En betydelig studie fra Queen Mary University of London oppdaget at disse sosiale insektene gjør mer enn å jobbe hele dagen. De tar seg også tid til å leke.
Forskerne observerte humler som engasjerte seg i gledesfylte jaktleker, der de tumlet gjennom luften i muntre looper. Dette bemerkelsesverdige funnet viser at insekter og mennesker deler behovet for lek mellom hardt arbeid, og antyder at evnen til å finne øyeblikk av glede og latter kan være mer grunnleggende for livet enn vi tidligere har trodd.
Foreldrene mine, som nå er 83 og 78 år gamle, har vært bønder hele livet. Flere tiår med arbeid med avlinger og husdyr har gjort hendene deres harde og ryggene bøyde, men kjærligheten til hverandre og til familien vår er fortsatt sterk.
Hver helg fylte musikk og latter huset vårt da vi vokste opp. Mamma satt ved det gamle pianoet, og fingrene hennes beveget seg behendig over tangentene mens hun spilte muntre melodier. Pappa sto ved siden av henne, og den fyldige barytonstemmen hans smeltet sammen i harmoni mens han sang tidløse melodier. Disse øyeblikkene med musikk og samvær gjorde livet vårt lysere og ble til uforglemmelige minner.
Men livet har sine utfordringer. Da det ble tøffe tider i 30-årene, bestemte foreldrene mine seg for å selge pianoet for å få endene til å møtes. Musikken opphørte, men kjærligheten forble en konstant kraft.
Vi spoler frem til i dag, og alderen har satt sine spor. Pappas en gang så skarpe hukommelse har begynt å svikte, og demens har gradvis forkludret tankene hans. Mamma bærer byrden av å ta seg av ham, og jeg kan se at det er vanskelig for henne å se mannen hun elsker gli bort dag for dag.
For noen uker siden ringte mamma og fortalte at hun hadde funnet et brukt piano til salgs. Til min store overraskelse ville hun kjøpe det for å overraske pappa og gjenopplive deres musikalske minner, men hun trengte hjelp til å frakte det hjem. Siden jeg bor på den andre siden av landet, kunne jeg ikke være der for å hjelpe henne med å flytte det. Til tross for at hun gjorde sitt beste, måtte mamma dessverre gi slipp på denne muligheten.
Men noen ganger griper skjebnen inn. Kort tid etter deltok jeg på en konferanse en kort kjøretur fra hjemmet til foreldrene mine. Da jeg besøkte vårt lokale kontor, fikk jeg høre av en kollega at han og kona ønsket å gi bort pianoet sitt for å gjøre plass til den kommende babyen. Jeg var full av håp og sørget for at pianoet ble levert hjemme hos foreldrene mine. Til å begynne med virket oppgaven umulig, med et piano på over 100 kilo, 80 kilometer med svingete landeveier og et værvarsel som truet med regn. Men da jeg fortalte de lokale pianoflytterne om mine foreldres historie, gikk de med på å omorganisere timeplanen for å hjelpe meg, og de nektet å godta et nei.
På leveringsdagen kjørte jeg og kollegaen min hjem til foreldrene mine. Med hjelp fra pianoflytterne manøvrerte vi pianoet forsiktig inn i stuen, og plasserte det på samme sted som mammas gamle piano en gang sto. Sjokket og undringen i mine foreldres ansikter ble raskt forvandlet til gledestårer da minnene strømmet tilbake.
Den helgen var som å gå tilbake i tid. Pappa sang hver eneste tekst fra hukommelsen, øynene glitret med fornyet klarhet, stemmen var like sterk og perfekt som alltid. Mammas fingre beveget seg grasiøst over tangentene som om årene hadde falt bort. Nok en gang ble huset fylt av melodiene som formet familien vår.
Selv om jeg måtte reise hjem, ringte mamma noen uker senere, og stemmen hennes var fylt av en glede jeg ikke hadde hørt på mange år. Hun og pappa hadde øvd sammen hver dag, og de forberedte seg til en spesiell forestilling på det lokale eldresenteret.
"Det føles som om vi har blitt transportert 50 år tilbake i tid", sier hun lengselsfullt. "I noen lykksalige timer hver dag er faren din og jeg unge igjen, fortapt i vår kjærlighet til musikken og finner øyeblikk av glede sammen."
Foreldrene mine har gjenoppdaget en kilde til glede som vil bære dem gjennom de utfordringene som ligger foran dem, tone for tone. Det er disse glimtene av glede og lek som holder oss oppe gjennom livets utfordringer. En tidløs sannhet som forbinder humler og mennesker på en vakker måte.
Gi tilbakemelding om dette