Sommeren 1998, mens verden fulgte med på Clinton-skandalen og Google tok sine første skritt i en garasje, satt en gruppe nyutdannede i varmen i Texas og lyttet til Kurt Vonnegut. Det meste av det han sa den dagen er glemt, men en historie om onkel Alex og et glass limonade bærer i seg en sannhet som er mer verdifull nå enn noen gang før.
Slutt å jakte på lykken, og begynn å legge merke til den.
Historie
I 1998 holdt Kurt Vonnegut åpningstalen ved Rice University. En passasje skiller seg ut:
Frem til nå har denne talen vært ny, skrevet for dette stedet og denne anledningen. Men hver eneste tale jeg har holdt i forbindelse med skoleavslutninger, har endt med noe gammelt om onkel Alex, min fars lillebror, og det vil denne også gjøre.
Alex Vonnegut var utdannet ved Harvard og gjorde nytte for seg lokalt i Indianapolis som en hederlig forsikringsagent. Han var også belest og klok. En ting onkel Alex syntes var forkastelig med mennesker, var at de sjelden tok seg tid til å legge merke til når de var lykkelige.
Selv gjorde han sitt beste for å anerkjenne det når det var gode tider. Vi kunne drikke saft i skyggen av et epletre om sommeren, og han avbrøt samtalen for å si: "Hvis ikke dette er hyggelig, hva er det da?"
Så jeg håper at dere Adams og Eves som sitter foran meg, vil gjøre det samme resten av livet. Når ting går fint og fredelig for seg, kan dere stoppe opp et øyeblikk og si høyt: "Hvis ikke dette er hyggelig, hva er det da?"
Det er flere vakre lag å pakke opp her:
Vi må trene oss opp til å legge merke til og sette pris på disse øyeblikkene av nåde når de dukker opp. De finnes overalt: en plutselig varm bris, et øyeblikks fred etter kaos, en kort kontakt med en fremmed. Disse øyeblikkene passerer alltid gjennom livene våre, men ofte går de upåaktet forbi med mindre vi bevisst anerkjenner dem.
Å si: "Hvis ikke dette er fint, hva er da fint?" er et kraftfullt verktøy for å kultivere takknemlighet og tilstedeværelse i hverdagen. Det er et verbalt bokmerke i tiden som forteller hjernen vår
"Vær oppmerksom. Dette er et av de gode øyeblikkene. Husk dette!"
Kanskje er det den første slurken av kaffe en stille, tidlig morgen. Lyden av barnelatteren vår. En fantastisk rosa og oransje solnedgang. Tilfredsstillelsen av en utfordrende treningsøkt. Den behagelige følelsen av å lese i sengen om kvelden.
Disse små øyeblikkene vil ikke skape overskrifter. De vil ikke høste utmerkelser. Men når vi stopper opp og erkjenner dem bevisst, innser vi hvor mye glede og skjønnhet som finnes i livene våre. Vi går fra en tankegang preget av knapphet og lengsel til en tankegang preget av fylde og takknemlighet.
Hvis du tar deg bare noen få sekunder til å stoppe opp og anerkjenne et øyeblikk av lykke hver dag, vil disse sekundene begynne å summere seg opp. Du vil samle på deg en samling av små gleder som du kan tenke tilbake på. Du vil omstille hjernen din til å oppsøke mer skjønnhet og glede.
Jakten på fremtidig lykke gjør at gleden alltid er på en armlengdes avstand. Men ved å legge merke til det gode som allerede er her i disse vanlige øyeblikkene, kan vi få tilgang til en dyp kilde av tilfredshet som aldri tørker ut.
Neste gang du ler med en venn, kommer hjem til en spinnende katt eller biter i en perfekt moden fersken, kan du ta et eksempel fra Vonneguts onkel Alex. Ta en pause, smil og anerkjenn: "Hvis ikke dette er hyggelig, hva er det da?" Denne enkle erkjennelsen kan føre til et rikere, lykkeligere og mer gledesfylt liv.
Gi tilbakemelding om dette